Dærten

Etter å ha vært i Ny-Ålesund i nesten tre uker, var det på fredag på høy tid å forlate byen for et par dager. Turen gikk til Dærten, ei hytte som ligger på andre siden av Brøggerhalvøya, ut mot Forlandsundet. Navnet har hytta fått etter at noen uttalte seg om “den lille dærten der”. Så veldig liten er den riktignok ikke, den har sengeplass til fire stykker, og en flott terasse med levegger og det hele.

Dærten, med Comfortlessbreen i bakgrunnen

Sekken var pakket, og jeg var klar til avreise like etter middag på fredag. Man trenger ikke all verden for en helgetur, men da maten, og ikke minst den gode drikken, var på plass i sekken, så var den tung nok allikevel. Børsa som alltid må være med bidrar jo også med sine kilo. Bodil og jeg la i vei med friskt mot, etter å ha blitt kjørt inn til grustaket, det vil si så langt veien går. Været var strålende, og vi tok fatt på en rolig stigning opp moreneryggen mot Austre Brøggerbre. Heldigvis hadde jeg fått lånt meg brodder, og snille Bodil lånte meg en stav, så det gikk fint å gå over breen. Like etter breen sluttet møtte vi rutas høyeste punkt, og derfra var det bare en vei. Lukt ned. I steinrøysa. For meg som verken er glad i bratte partier eller steinur var det ikke akkurat favoritterrenget, men det gikk faktisk veldig greit. Nok en gang på grunn av snille Bodils stav, som jeg hadde fått låne. Tror nok jeg må kjøpe meg staver. Og brodder.

Klar til å ta fatt på Austre Brøggerbreen

Steinura brukte vi vel nesten to timer på å karre oss ned, men vel nede var det fint å gå det siste stykket til hytta. All kravling i steinura var forøvrig glemt med synet som åpenbarte seg i bunnen av skaret. Forlandsundet lå flatt, med de majestetiske fjellene på Forlandet tårnende opp fra havet, mot himmelen.

På tur ned Skaret, Forlandet åpenbarer seg

Snart nede av steinura

Vel framme på hytta var vi snare med å tenne opp i ovnen. Riktignok ligger temperaturen så vidt på plussiden fortsatt, men litt varme er alltids fint. To seler lå og koste seg på et skjær litt bortenfor hytta, og da jeg gikk langs stranda for å hente vann ble de ikke det minste skremt. De funderte på denne skapningen som kom mot dem, og da jeg ble stående ti meter fra dem, rullet den ene bare på seg og viftet litt med luffene, liksom for å gjøre seg deilig. Like uredde var de da jeg noen minutter senere gikk samme veien tilbake. Resten av kvelden ble tilbragt innendørs med ost, kjeks og god drikke. Så mye var det riktignok ikke igjen av fredagen, siden turen over til hytta tok omtrent fire timer, og vi var framme litt over ti. Men hva gjør vel det, så lenge det fortsatt er midnattsol!

Uklar sel i midnattsol

Lørdags morgen ble det en rolig frokost på terrassen, i strålende sol. Så pakket vi dagstursekken og gikk de fem kilometerne bort til Stenehytta, der vi spiste lunsj før vi returnerte til Dærten. På tilbakeveien skyet det litt over, og vinden økte, men ikke tilstrekkelig til at jeg kunne la sjansen gå fra meg til å bade i Forlandsundet. Hvor ofte får man den muligheten, i flatt vann og nydelig vær! Det kan meldes om frisk temperatur i vannet, men fin sandstrand, helt uten rullestein.

På tur til Stenehytta. Fint å se hav igjen!

Lørdagsvasken

Tiden går fort når man er på hyttetur, så det var ikke annet å gjøre enn å hive seg rundt med middagslaging. Et bedre måltid ble inntatt, før vi satte oss ut på terrassen igjen, fast bestemt på å nyte det nesten gode været, og resten av den gode drikken. Vi ville jo tross alt ikke bære med oss mer hjem enn nødvendig.

Søndag morgen var det bare å spise en sen frokost, pakke og rydde, og begi seg på veien hjem. Jeg er ikke lenger vant til å gå med sekk, så jeg må innrømme at det var godt å komme seg hjem, få seg en dusj, og gå til ferdig lagd middag. Alt i alt en koselig helg og en fin åpning for de kommende hytteturene her. Livet er slettes ikke så værst på Svalbard.

Snart hjemme igjen