Ankomst Ny-Ålesund

Det er lenge siden jeg har blogget, men nå tror jeg det er på tide å begynne igjen. I det siste har det skjedd litt mer i livet mitt enn det pleier å gjøre.

I begynnelsen av juni fikk jeg øye på en stillingsannonse fra Norsk Polarinstitutt, de trengte folk til Sverdrupstasjonen i Ny-Ålesund. Tre dager etter at søknadsfristen var gått ut ringte de meg og ville ha meg på intervju i Tromsø. Fire dager senere var jeg på intervju. Ei drøy uke etter intervjuet ringte de og tilbød meg jobb, med oppstart snarest. Da telefonen med jobbtilbudet kom var jeg på treningsleir sørpå, og jeg skulle gjøre unna noen besøk der i samme slengen. Med en snart forestående utreise til Ny-Ålesund ble ting litt annerledes enn jeg hadde tenkt. Kort fortalt så var det bare å dra hjem og begynne å forberede seg for noen måneder borte.

Kautokeino er ikke akkurat verdens navle, om mulig i enda mindre grad, Ny-Ålesund. Jeg startet reisen nordover lørdag morgen takket være en snill André som kjørte meg til Alta, ellers måtte jeg startet på fredag, sien det ikke går buss på lørdager. Jeg reiste til Tromsø der jeg tilbragte ei natt, så videre til Longyearbyen der jeg også tilbragte ei natt før siste etappen skulle tas mandag morgen. Alt dette for å få flyene til å stemme overens. Riktignok hadde det gått litt lettere hadde jeg visst avreisedato tidligere, siden enkelte av flyene nå var fullbooket. Den omstendelige reisen gikk greit, takket være hyggelig middagsselskap både i Tromsø og Longyear.

Mandag morgen kom tung og grå, med lavt skydekke og yr i lufta. Drosjesjåføren tvilte på om flyet ville ta av i det været. Heldigvis så ikke pilotene på været som noe problem, og da vi kom gjennom skydekket som lå over Longyear løste det seg også opp. Flyturen på ca. 20 minutter var en flott opplevelse med fantastisk utsikt, og det lille 14-seters flyet danset ikke faretruende så jeg kunne nyte turen.

Før avgang fra Longyearbyen

Plutselig sto jeg på flyplassen i Ny-Ålesund. Etter at bakkemannskapene hadde tømt flyet for bagasje og plassert ny bagasje inn, så kunne passasjerene som skulle reise til Longyear ta plass i flyet. De strømmet ut av en minibuss, og vi nylig ankomne ble skysset inn i den samme bussen. Vi ble kjørt fra flyplassen og inn mot byen. En vill og vakker natur tok oss i mot, en natur jeg aldri har sett noe liknende til.

Jeg ble godt tatt i mot av mine nye arbeidskolleger, jeg fikk omvisning på Sverdrupstasjonen og i byen forøvrig. Etter lunsj bar det ut på en skummel, men flott, opplevelse. Jeg ble tatt med opp på Zeppelinfjellet, til Zeppelinstasjonen. Stasjonen ligger på 474 moh (tror jeg), og fra ca. 20 moh (vill gjetting) så var det en ganske luftig ferd. I gondolbane. Fireseters gondolbane. Dersom noen synes fjellheisen i Tromsø er skummel så er det ingen ting i forhold til denne turen! Turen opp var jeg ganske nervøs, men ned igjen gikk det heldigvis mye bedre. Siden jeg kommer til å tilbringe femten minutter hver vei, om ikke hver dag så ihvertfall veldig ofte, i denne taubanen så er det best jeg venner meg til det fort. Skydekket åpnet seg og da vi var på Zeppelinstasjonen så var det riktig så flott. Utsikten der må være den beste man kan få noe sted i Norges land! Inne på stasjonen er det mange måleinstrumenter som måler gasskonsentrasjon og partikler i lufta. Til og med da vi var på platået utenfor stasjonen måtte det loggføres, siden karbondioksiden vi puster ut vil registreres på måleinstrumentene.

Utsikt fra Zeppelinstasjonen, byen litt til venstre i bunnen av bildet

Etter middag var vi en tur på butikken som er en kombinasjon av velferdsbutikk og souvenirsjappe. Så var det tid til en liten pust i bakken og jeg fikk pakket ut en del av sakene mine. Før vi tuslet en tur der vi så nysgjerrige kobber som danset i vannet like utenfor land, hissige fugleforeldre som stupte mot hodene våre for å skremme oss bort, vi møtte utenlandske hvitkinngåsforskere som skulle gjete gjess, før vi til slutt avsluttet turen med å hilse på bikkjene i hundegården. Vel tilbake i leiligheten fikk jeg pakket ut resten av sakene mine, før jeg nå har koblet meg på nett og sitter å skriver dette. Nå har klokka akkurat passert midnatt, og jeg bør vel tenke på å finne køya før en ny, spennende arbeidsdag starter.

Det slår meg av og til at jeg gjør noen rare valg her i livet. Det har fortsatt ikke gått opp for meg at jeg befinner meg i Ny-Ålesund, på nesten 79 grader nord! Rare valg, men det er jammen ikke mange som er så priviligerte og får mulighet til dette! Enda færre tør å dra...