Liten og sort

I dag tok jeg fram minipc’n min. Den har liggi i hylla i lange tider, siden jeg stort sett drar med meg den store bærbare uansett hvor jeg skal. Det er år og dag siden jeg har brukt en Windowsmaskin. Heldigvis. I det øyeblikk jeg slo på det lille uhyret, kom jeg på hvorfor jeg dypt og inderlig haaater Windows.

Det første problemet som meldte seg var innloggingen. Et eller annet “lurt” program har lagt seg inn, nemlig det fantastiske ansiktsgjenkjenningsprogrammet! Umiddelbart ble jeg klar over problemstillingen som hadde oppstått. For det første bruker jeg briller, noe slike programmer ofte sliter med å takle. For det andre har håret mitt blitt adskillig lenger siden sist jeg brukte maskina. Og riktig nok. Programmet jobbet lenge og vel, før det begynte å telle ned. 3 - 2 - 1 - Du blir nå tatt bilde av, din tyv! Ok, det sto ikke ordrett det, men meninga forsto jeg godt.

Panisk klikking, mer eller mindre målrettet over hele skjermen, gjorde at jeg fikk opp et passordfelt. Puh, takk og lov! Passordet mitt husker jeg jo ihvertfall! Det slo meg at jeg har hatt de samme problemene med ansiktsgjenkjenning før, også da jeg hadde kortere hår. Sist jeg brukte den maskina lette jeg hardt etter hvordan jeg skulle slå av denne gjenkjenninga, men jeg hadde tydeligvis ikke funnet noen løsning da. Nå var jeg fast bestemt på å få vekk skiten, så etter litt googling fant jeg ut hvordan jeg skulle gjøre det. Nå er det intelligente programmet avinstallert, og det skal bli spennende å se om innloggingen går noe greiere neste gang.

Vel inne på maskina begynte Windows sin sedvanlige masing om oppdateringer. Akkurat samtidig som Java ville oppdateres. Første forsøk på å laste ned oppdateringer fra Windows låste seg. Mere febrilsk klikking. Avbryt, avbryt, avbryt. Ctrl - Alt - Del, Del, Del. Ingen programmer kjørte. Alt låste seg for et øyeblikk. Etter en del venting lukket til slutt oppdateringsprogrammet seg. Da hadde det selvsagt skjedd noe galt med Javaoppdateringa også, så den var heller ikke utført. På’an igjen, forsøk nummer to.

Denne gangen vistes oppdateringsvinduet til Windows normalt. Laster ned oppdatering nummer 1 av 47. Nedlasting 0% fullført... Nedlasting 0% fullført... Nedlasting 3% fullført... Jeg gikk bort til stormaskina for å gjøre noe annet. Kommer tilbake til den lille sorte djævelskapen. Nedlasting 30% fullført... Jeg går tilbake til Mac’en, my precious, og begynner å blogge om livets harde realiteter og all verdens motgang.

Nedlasting 90% fullført... Nedlasting fullført! Installerer oppdateringer... Installerer oppdatering 1 av 47... Installerer oppdatering 1 av 47... Blogging. Installerer oppdatering 3 av 47... Frustrasjon over Windows. Installerer oppdatering 11 av 47.. Glede over mac. Installerer oppdatering 33 av 47...

Installeringen er fullført! Du må starte maskinen på nytt for at oppdateringene skal tre i kraft. Start på nytt nå? JAAAA!!

Og folk lurer på hvorfor jeg bruker Mac?