Rød glede

Etter å ha tilbragt tre vintersesonger på ishavet, er vinteren hjemme noe jeg har gledet meg til. Skuteren har stått brakk i like mange år, og spenningen var derfor stor angående hvorvidt den ville starte. Som alt annet motordrevet jeg har, så er den ikke av nyeste årgang.

Jeg utrustet meg med spade og en god porsjon pågangsmot, og brukte en stund på å grave den fram. Presenningen som dekket den hadde selvsagt fryst fast i bakken enkelte steder, og der det lå noen steiner for å holde presenningen på bakken hadde også steinene fryst fast. Noe som gjorde det komplett umulig å få dem løs. Heldigvis fikk jeg løs presenningen fra to og en halv side (hvis det kan kalles det) av skuteren, akkurat nok til at jeg kunne dra den vekk.

Gradestokken hadde krøpet til nesten tredve kuldegrader, men med friskt mot prøvde jeg å dra i gang skuteren. Bensin ville jeg ikke kjøre og kjøpe før jeg visste at dyret ville gå, så jeg hadde ikke noe å helle direkte i sylindrene. Etter en stund klarte jeg allikevel å få liv i dyret. I en enorm sky av blåhvit røyk sto jeg, glad og svett, ved siden av min fine, gamle, skuter, mens den mørkla hele nabolaget. Som alle vet så er de røde skutrene de beste.

Røykosen sto såpass kraftig fra skuteren, at jeg lenge var redd for at den sto i brann. Siden jeg ikke så noen flammer, og siden den ikke var varmere enn normalt (faktisk like kald som den pleier å være), våget jeg meg etter hvert på en liten kjøretur. Turen ble imidlertid veldig kort siden jeg ikke var kledd for tur, og effektive kuldegrader blir ganske mange når man er i bevegelse i nesten tredve blåe.

Fraværet fra skuterkjøring de siste årene, og gleden over å få start på skuteren min, tok i midlertid overhånd, så utpå kvelden rigget jeg meg klar for tur. Dobbelt lag med tykke gensere, anna, skuterbukse og skuterjakke gjorde at jeg så ut som, og oppførte meg som, Michelin-mannen. I trettito kulde la jeg på vei på kaffebesøk, per skuter. Turen var kjempeflott, stjerneklart, måne og litt nordlys, gjorde turen nedover elva fin. Da hjemturen nærmet seg hadde temperaturen sunket ytterligere, trettifem kulde viste termometeret da jeg kom hjem. Og på elva var det antageligvis enda kaldere.

Konklusjon: Turer i kulde kan være utrolig flotte. Jeg er glad for at jeg har en vedovn jeg kan fyre opp i når jeg kommer hjem. Bar hud er veldig dumt når man kjører skuter i under tyve kulde. Røde skutre er gode skutre.

En god, rød skuter.