Tradisjonsrik jul

Jula er ei tid for tradisjoner, men de siste tre årene har det vært lite av det for min del. Det er absolutt ikke noe å forakte, det å feire jul på Bjørnøya. Jeg har blitt introdusert for nye “tradisjoner”, og forskjellige mennesker gjør at en jul ikke blir lik en annen. Grøt i Hammerfesthuset (lille julaften eller julaften, avhengig av besetning), felles montering og pynting av juletre (også avhengig av besetning), julestrømpe hengt på dørklinka (avhengig av stasjonssjef eller andre pådrivere), Bjørnøya News levert på døra (der har jeg vel faktisk alltid vært postbud..), ja det har rett og slett variert litt.

I år skal det bli koselig å feire en jul på fastlandet sammen med familien. Mamma og jeg har hivi oss i bakinga, og i løpet av to dager har det blitt produsert berlinerkranser, havreflarn, hvetekaker og smultringer. I dag var pappa og jeg og kjøpte juletre, også det i henhold til tradisjonen. For å holde alt ved hevd kjørte vi litt rundt og så på skjeve, puslete, overprisede juletrær flere steder, før vi til slutt var så kalde og leie av alt at vi kjøpte et overpriset, men greit nok, juletre. Norsk gran. Et ekte vegg-tre.

Jeg har overhodet ikke lidd noen overlast de årene jeg har feiret jul på ishavet. Jeg har fått ribbe julaften, og tilsendt Aass julebrus. Og Mack sitt juleøl kan nesten måle seg med Aass juleøl. Men en ting har jeg savnet. I dag fikk jeg servert til middag noe jeg har gledet meg til i nesten fire år, årets beste måltid: mølje! Nå gleder jeg meg bare til lille julaften, med pynting av juletre, hovmesteren og fruen på tv, og nok et måltid med mølje. Grøt i Hammerfesthuset er vel og bra, men kan allikevel ikke måle seg med mølja her hjemme!

Julebakst.

Mølje med tilbehør.