Intelligent liv

For ei ukes tid siden observerte familien en stikkende lukt fra kjøleskapet. Vi kikket gjennom diverse matvarer og pålegg, i håp om å identifisere luktkilden. Selv om alle, i hver sin tur, kikket igjennom kjøleskapets innhold var det ingen som klarte å lokalisere kilden til ulukten. Det at hele gjengen har influensa, og dermed nedsatt luktesans, har vel ikke akkurat hjulpet til med lokaliseringen. Ettersom dagene har gått har den sure lukta bare økt, og etter hvert spredde det seg en intens lukt i hele huset så snart noen lukket opp kjøleskapsdøra. Ingen har fattet hvor lukta har kommet fra siden, etter hvert, alt av matvarer har blitt spist opp og skiftet ut med nye.

Her om dagen var lukta så intens når kjøleskapet ble åpnet, så det var ren nødvendighet å skride målrettet til verks. Hylle for hylle ble tømt for matvarer, og vasket i tilfelle det skulle være sølt noe som ga vond lukt. Fra topp, til bunn, ble skapet vasket. Til sist var det grønnsaksskuffenes tur. I den ene lå det en brokkoli som nok hadde sett sine bedre dager, kvastene hang litt med hodet, men ellers så den forsåvidt grei nok ut. Helt til jeg satte nesa borti. Kilden var identifisert! Brokkolien tok turen rett til det våtorganiske avfallet, det samme gjorde en blomkål som hadde liggi litt for nærme. For ingefærrota holdt det å arkivere emballasjen i det store arkivet. Resten av innholdet i skuffen ble friskmeldt.

Nå som forsøket på å dyrke fram intelligent liv i grønnsaksskuffen i kjøleskapet er avverget, kan jula komme. God jul!