Sliiiteeen!

I dag har det skjedd mye her på stasjonen. Det er ikke hverdagskost at det skjer så mye. Morrasvakta mi gikk i ett omtrent fra starten av. Jeg hadde vært på vakt i 45 minutter da jeg ble kalt opp på radioen av KV Svalbard som informerte at de kom med heilkopter. Da var det bare å hive seg på telefonen for å vekke resten av besetningen. Det var mange trøtte stemmer å høre da ja...

En og en halv time senere kom helikopteret med første lass post og to mann som kom iland her. Siden jeg aldri har kommunisert med helikopter på radio før (og min generelle radiokommunikasjonserfaring er ganske begrenset i utgangspunktet) så var jeg litt småstresset, selv om det kanskje ikke syntes. Jeg ga metarer, trykk og vind så godt jeg kunne, og så vidt jeg kunne skjønne så gikk det ganske greit. De styrtet da ihvertfall ikke. Helikopteret kom seks turer med varer og det tok ca. 20 minutter fra de landet her til de kom igjen neste tur. Så langt var det ikke noe problem.

Innimellom dette her skulle jeg imidlertid også utføre min meteorologiske observasjonstjeneste. Det er litt vanskeligere når man ikke kan gå så langt unna radioen. Det er for eksempel veldig vanskelig å se sørover fra radiorommet. Men obsene ble skrevet innimellom og de kom avgårde til rett tid. Jeg rakk til og med å lese værmelding på VHF/MF mellom helikopterlandingene. Så i det store og det hele var jeg ganske fornøyd med innsatsen.

Da jeg gikk av vakt var det bare å sette i gang med sortering av varer og kontroll av at alt var kommet. Så var det julaften. Bestilte varer ble fordelt til besetningen og ettermiddagen har gått med til blafring i brosjyrer, bruksanvisninger, ukesgamle aviser og annen post. Jeg er for eksempel veldig glad for at jeg fikk tilsendt klistremerker til bilen fra bilforsikringa mi.

Jeg hadde tenkt å teste ut det nye kameraet mitt i løpet av natta, men en eller annen hadde klart å ta det med på lugaren sin da han gikk og la seg, og satte igjen sitt eget kamera på stua i stedet. Nikon og Canon er jo tross alt ganske like. Lett å ta feil etter en slitsom dag. Jaja, det blir vel nok av muligheter til å sette seg inn i kameraet etter hvert.

Nå er det en og en halv time igjen av nattevakta mi. Jeg har vært våken i nesten 24 timer, jeg var så oppglødd av besøket i dag at det nyttet ikke å få sove etter middagen. Det skal bli desto bedre å finne senga nå. Begynner å bli sliten. Det er et hardt liv her ute i ishavet...