Forventninger og realitet

Planene var store da jeg reiste hit, og jeg hadde visse forventinger om hvordan det skulle bli. Mye har ikke blitt som jeg trodde. Det har blitt bedre.

Jeg trodde jeg kom til å lese mange bøker, det har jeg ikke hatt tid til. Merkelig nok. Gitarspilling regnet jeg med at det ble lite av, men på vakt er det ideelt å spille gitar mellom slagene. Å jobbe skift går helt greit, jeg var veldig spent på åssen jeg ville takle det. Badstumiljøet har blitt som jeg håpet. Turer har det blitt lite av, jeg får ta det igjen. Maten er ypperlig, som forventet når vi har to kokker her. Det er gode muligheter til privatliv når man har behov for å trekke seg litt tilbake. Jeg savner mat som jeg ikke tenker over hjemme, gleden blir desto større når vi får forsyninger. Arbeidsoppgavene går greit, selv om panikken føles så smått nå som det er lyst nok til at vi faktisk kan se skyene. Og folka her er over all forventning hyggelige og omgjengelige. Ikke fordi jeg hadde
ventet meg noen idioter, men fordi de er virkelig hyggelige.