Tunheim

Sesongens første hyttetur ble foretatt fra torsdag til fredag. Selv om flere av de andre i besetningen har vært på dagsturer til mange hytter tidligere ble det Stig og jeg som sto for den første overnattingsturen. Det var godt å komme seg litt bort fra stasjonen.

Turen bortover til Tunheim var fantastisk flott, været var godt og utsikten spektakulær. Jeg er sikker på at om det ikke hadde vært fordi øra mine sto i veien så hadde smilet gått hele veien rundt... Vi gikk bortover langs brinken, selv om det ble litt lenger vei. Under veis kunne vi observere flere skoleeksempler på lave femmere, midlere treere og til og med noen høye enere.

Hytta var stor og fin, med alt det utstyr man skulle behøve. Og opptil flere vinåpnere.


Etter å ha fyrt opp i ovnen og inntatt en enkel lunsj tuslet vi bort til Tunheim sentrum for å ta en titt. På Tunheim har det vært gruvedrift og det ligger igjen rester etter hine hårde dager. Det ryktes at Ted har tatt på seg å reparere lokomotivet, men han venter imidlertid fortsatt på deler. Fascilitetene til Biørnøen Nøgenbadeforening avdeling Tunheim Spa ble også testet ut.

Tilbake på hytta ble kveldens middag tilberedt med kjærlighet og omtanke. Indrefilet, stekt potet og sjampinjong, løk og paprika surret i fløte sto på menyen. Heldigvis hadde ikke all fløten blitt til krem under turen til Tunheim. Måltidet smakte ypperlig og det ble bare tørrfor på hundene den kvelden.

Fredag våknet jeg til fantastisk utsikt mot fjellene i sør gjennom det store vinduet på hemsen. Da vi skulle gå hjem var det motvind og tungt å gå. Laban stakk av da vi var halvveis hjemme og vi har fortsatt ikke klart å fange ham. Men begge var samde om at det hadde vore ein tur.