Året 2010 i bilder, fra a til å

Selv om jeg ikke er noen veldig aktiv hobbyfotograf blir det allikevel tatt noen tusen bilder i året. Dessverre gjør jeg ofte lite med bildene i etterkant. Etter en ide fra noen kjentfolk bestemte jeg meg for å oppsummere året som gikk, ved hjelp av bilder. Siden jeg tilbragte halve året på Bjørnøya er selvsagt mange av bildene derfra. En urimelig stor andel kanskje, man skulle nesten tro at det ikke er noe som er verdt å ta bilde av her hjemme. Sannheten er vel mer at hjemme har hverdagen en tendens til å bli en rutine, og man glemmer å legge merke til tingene rundt seg. Uansett, her følger smakebiter fra min opplevelse av 2010.

A - Arktisk lillebror.
Fratercula arctica kan oversettes med "arktisk lillebror". Det er ikke mye dyreliv på Bjørnøya, bortsett fra fugler. På våren trekker mange ulike fugler nordover, og lundefuglen er min klare favoritt.

B - Bjørnøya.
Havna på Bjørnøya en vårdag, med en del drivis inne ved land.

C - Catalinavraket.
28. mars 1954 fløy luftforsvarets Catalina-sjøfly fra Tromsø for å droppe postsekker til de meteorologiske stasjonene på Bjørnøya og Hopen, og til gruvesamfunnene i Longyearbyen og Ny-Ålesund. Etter å ha foretatt alle postslippene ble kursen satt mot Tromsø igjen, og etter 13 timers flyvning kom flyet nok en gang inn over Bjørnøya. Der var det tett snødrev, og flyet gikk i bakken da det skulle foreta en sving. Av besetningen på åtte, pluss en passasjer, var det kun en overlevende. Flyvraket kan ses den dag i dag.

D - Drivis.
Havna på Bjørnøya, sett fra bakken opp mot stasjonen. Havna begynner å fylles av drivis. Tar jeg mye feil om jeg påstår at det er pannekakeis?

E - Eerkki.
En rakrygget, elegant turkompis med fast tilhold på Bjørnøya. Lider av tvangstanker som gjør at han må bæsje oppå hauger. Noe som medfører komiske resultater for tilskuerne, når han faller ned av brøytekanter og liknende, i forsøk på lage en liten varde av sine etterlatenskaper.

F - Formaninger.
Et hvert samfunn trenger regler for å fungere. Noen steder kan det kanskje bli litt mye av det gode. Et lite utdrag av plakater på den meteorologiske stasjonen på Bjørnøya.

G - Gammelradioen.
Som navnet sier, det gamle bygget til Bjørnøya radio, bygget i 1947. Her jobbet, og bodde, telegrafistene fram til det nye stasjonsbygget, "hotellet", ble tatt i bruk i 1968.

H - Hann i overgangsdrakt.
Når våren kommer på Bjørnøya er besetningen flinke til å observere fuglelivet. Iveren etter å artsbestemme individer kan ofte være større enn kunnskapen, og da kan det være fint å ta kontakt med noen pippologer på fastlandet. Etter å ha sendt en mail med bilde av denne titingen, fikk jeg informasjon om at det var en bjørkefink. Mer spesifikt; en hann i overgangsdrakt.

I - Isbjørn.
Riktignok ikke så bra bamsebilde, siden lyset var fraværende og jeg derfor måtte skru opp iso-verdien, men et bilde av vinterens konge var allikevel på sin plass.

J - Jeg.
Selvportrett, tatt i Kautokeino. Og, ja, det var kjølig den dagen, drøyt tredve kuldegrader.

K - Kiting.
Det skal ikke stå på innsatsen. Selv om kiten kanskje var i største laget og kiteren trengte en person eller to som lodd, for å holde beina på bakken.

L - Lokkestaur.
Rundt om på Bjørnøya står det flere steder lokkestaur. Disse var ment for å tiltrekke seg isbjørnens oppmerksomhet. Ved lokkestauren sto også gjerne et selvskudd; en rifle var festet i tilknytning til et åte, riflen gikk så av når isbjørnen trakk i åtet.

M - Månen.
Bildet er tatt uten stativ, men med billedstabilisator. Fra Bjørnøya.

N - Naturformasjoner.
Sylen, utenfor fuglefjellet sør på Bjørnøya. Sylen er omtrent åtti meter høy.

O - Omlasting.
Russerbåter driver omlastning i kveldssola utenfor Bjørnøya.

P - Pomorhandel.
Stopping av en sokk - pris: ei flaske vin.

Q - QNH.
QNH er lufttrykket i forhold til høyeste punkt på rullebanen, redusert til havets nivå etter standardatmosfæren. Brukes i værinformasjon til fly- og helikoptertrafikk. Sysselmannens Super Puma lander på Bjørnøya.

R - Rev.
En fjellrev springer forbi stasjonsvinduene, et sjeldent syn på Bjørnøya i 2010.

S - Symmetri.
Kautokeino 26. november, klokka 13.23.

T - Traktor.
Det er hardt å være traktor på ishavet. Den kasserte John Deer'en på Bjørnøya.

U - Underhengende last.
Sysselmannsbåten, Nordsyssel, kommer ned til Bjørnøya med utstyr til restaureringen av Hammerfesthuset, og Airlift flyr tingene i land.

V - Votter.
På tur till Laksvatnet for å fiske. Den meteorologiske stationen på Bjørnøya i det fjerne.

W - Wenche.
Mamman min. Her sammen med pappa på julaften, pyntet for anledningen.

X - XT.
Min nye terrengsykkel, som jeg fikk alt for få turer på i høst før snøen kom.

Y - Yggdrasil.
Verdenstreet. En ask (i dette tilfellet fremstilt ved ei bjørk) med grener som rekker ut over hele verden, og opp over himmelen.

Z - Zen.
Å oppnå oppvåkning ved å dyrke fram en sinnstilstand av umiddelbar tilstedeværelse, uten å filtrere inntrykkene intellektuelt. Fisketur til Biggejavri, Kautokeino.

Æ - Ærfugl.
En hann og ei hu tar en pause i rugeplassletinga, og tar seg en dupp i dammen utenfor radioen på Bjørnøya.

Ø - Øde.
Elgjakt i Anarjohka nasjonalpark, noen dagsmarsjer unna nærmeste vei.

Å - Åsted.
Noe er på ferde! Eller er det bare sånn at kjøtt vokser på trær? Elgjakt i Anarjohka nasjonalpark.

Rød glede

Etter å ha tilbragt tre vintersesonger på ishavet, er vinteren hjemme noe jeg har gledet meg til. Skuteren har stått brakk i like mange år, og spenningen var derfor stor angående hvorvidt den ville starte. Som alt annet motordrevet jeg har, så er den ikke av nyeste årgang.

Jeg utrustet meg med spade og en god porsjon pågangsmot, og brukte en stund på å grave den fram. Presenningen som dekket den hadde selvsagt fryst fast i bakken enkelte steder, og der det lå noen steiner for å holde presenningen på bakken hadde også steinene fryst fast. Noe som gjorde det komplett umulig å få dem løs. Heldigvis fikk jeg løs presenningen fra to og en halv side (hvis det kan kalles det) av skuteren, akkurat nok til at jeg kunne dra den vekk.

Gradestokken hadde krøpet til nesten tredve kuldegrader, men med friskt mot prøvde jeg å dra i gang skuteren. Bensin ville jeg ikke kjøre og kjøpe før jeg visste at dyret ville gå, så jeg hadde ikke noe å helle direkte i sylindrene. Etter en stund klarte jeg allikevel å få liv i dyret. I en enorm sky av blåhvit røyk sto jeg, glad og svett, ved siden av min fine, gamle, skuter, mens den mørkla hele nabolaget. Som alle vet så er de røde skutrene de beste.

Røykosen sto såpass kraftig fra skuteren, at jeg lenge var redd for at den sto i brann. Siden jeg ikke så noen flammer, og siden den ikke var varmere enn normalt (faktisk like kald som den pleier å være), våget jeg meg etter hvert på en liten kjøretur. Turen ble imidlertid veldig kort siden jeg ikke var kledd for tur, og effektive kuldegrader blir ganske mange når man er i bevegelse i nesten tredve blåe.

Fraværet fra skuterkjøring de siste årene, og gleden over å få start på skuteren min, tok i midlertid overhånd, så utpå kvelden rigget jeg meg klar for tur. Dobbelt lag med tykke gensere, anna, skuterbukse og skuterjakke gjorde at jeg så ut som, og oppførte meg som, Michelin-mannen. I trettito kulde la jeg på vei på kaffebesøk, per skuter. Turen var kjempeflott, stjerneklart, måne og litt nordlys, gjorde turen nedover elva fin. Da hjemturen nærmet seg hadde temperaturen sunket ytterligere, trettifem kulde viste termometeret da jeg kom hjem. Og på elva var det antageligvis enda kaldere.

Konklusjon: Turer i kulde kan være utrolig flotte. Jeg er glad for at jeg har en vedovn jeg kan fyre opp i når jeg kommer hjem. Bar hud er veldig dumt når man kjører skuter i under tyve kulde. Røde skutre er gode skutre.

En god, rød skuter.