Jeg ser på meg selv som ei relativt oppegående jente. Med en høyere utdannelse i fysikk. Matematikk er et viktig verktøy i fysikken, så jeg har selvsagt mine vekttall i det faget også. I den sammenheng har jeg derfor mange ganger regnet på sannsynlighet. Sannsynligheten for å få en sekser når man kaster en terning. Sannsynligheten for å trekke en rød kule fra en pose med fem røde og tre blå kuler. Sannsynligheten for å få fire like i poker. Sannsynligheten for å få yatzy, i spillet med samme navn. Om jeg ikke er noen spesialist på området, så har jeg ihvertfall ved gjentatte tilfeller berørt temaet.
Jeg spiller ikke på hest, jeg spiller ikke på pengeautomater. Med unntak av når jeg kommer over en gammel kroneautomat, for det er faktisk morsomt. Jeg vet at jeg vil tape pengene mine. Jeg kjøper lodd kun for å støtte en god sak eller for å hjelpe de som selger lodd, jeg vet hvor vanskelig det er å få solgt lodd selv.
Til tross for dette har jeg nå begynt å tippe lotto. Forklaringen er enkel; vi har startet et tippelag her på Bjørnøya. Hvert enkelt besetningsmedlem sto selvsagt fritt til å bestemme om man ville være med, men for meg var det en form for frivillig tvang. Jeg har betalt inn et firesifret beløp til vår tippekonto, og sitter nå to ganger i uka og følger spent med på trekningen.
Hva kunne vel vært værre enn å sitte på ei øde øy, med kun åtte andre mennesker rundt seg, som alle akkurat hadde vunnet storgevinsten i ukas vikinglotto, uten selv å være en del av det?
2 kommentarer:
Hehe, nei du har ingen val.
Nei, ikke sant! :)
Legg inn en kommentar