Sommermoro

Jeg har ingen ting i mot å kjøre bil, jeg vil faktisk gå så langt som å si at jeg liker å kjøre bil. Noen titalls mil gjør meg ingen ting, når jeg sitter bak rattet vel å merke.

For et par dager siden fikk jeg gjøre noe jeg i utganspunktet liker. Jeg satte meg bak rattet, rygget ut fra gårdsplassen og vendte nesa nordover. Etter en liten tur innom Statoil, der jeg tanket, peilet olje, sjekket lufttrykket i dekka og henta meg en kopp kaffe satte jeg så nesa sørover.

Den første timen gikk litt trått, så gikk det greit noen timer. Jeg passerte grensa til Finland, så til Sverige. Milene rullet unna under hjulene. Den ene cden etter den andre ble matet inn i cdspilleren. Veistøyen ble avbrutt av en og annen dopause og spisepause.

All moro har imidlertid sin ende. Når bilturen begynner å overstige en åtte - ti timer, og jeg kjører alene, begynner det å bli litt for moro for min del. Men nå har jeg da kommet fram, og jeg kan ihvertfall drøye et par uker før jeg begynner på moroa nordover igjen. Gleder meg allerede.