Prosjekt nr. 2

Nå som prosjekt nr. 1 (skinnlue) er fullført er jeg i gang med prosjekt nr. 2 før avreise til Bjørnøya. Garn gjøres klart for veving av skallebånd, vevingen kan jo bli en bra fritidsbeskjeftigelse der ute.

Ferdig!!

Mange og lange kvelder har det blitt, men nå er den endelig ferdig!! Og jeg er stolt som en hane! Takket være Gunn og Elle Saras tålmodige veiledning har resultatet blitt bra også. Ihvertfall til å være en førstegangssyer. Så nå skal jeg nok holde varmen på Bjørnøya.

Dumme lærere eller naive elever?

Hva er det egentlig elevene tror om oss lærere? Særlig høye tanker er det ihvertfall ikke. Jeg satt ved kateteret her en dag og drev med litt rettearbeid. Elevene jobbet flittig og det var helt stille i klasserommet. Etter en stund bryter det ut en samtale blant alle elevene i klasserommet. Ok, den var ikke spesielt høylytt, men de sitter tross alt en del meter fra hverandre. Og jeg satt kun en meter fra de nærmeste elevene, så jeg var klin nødt til å høre hva de sa.

Dette var mandag etter at vi hadde stilt klokka en time fram. Vi hadde de tre siste timene og klokka hadde blitt fem på tre, skoleslutt var fem på fire. Jeg sitter fordypet i mitt arbeid og hører at de snakker. Men først når jeg overhører navnet mitt begynner jeg virkelig å lytte til hva som blir sagt. Samtalen gikk som følger: “Skal vi lure A-C?” “Ja, det gjør vi!” “Hvem sier det?” “Du!” “Ja, ok.” Så henvender den ene eleven seg til meg. “Du A-C... De har glemt å stille klokkene, vi er ferdige på skolen nå vi! Får vi gå hjem?” Samtidig som alle stirrer håpefullt på meg, men ingen gjør en mine til å pakke sammen bøkene.

Tross alt, hvor uintelligente tror de egentlig vi lærere er? Til vanlig hadde bøkene vært nedi sekken og pulten blåst når klokka er sju minutter på fire...

Effektivitet

I dag har jeg endelig hentet helseattesten fra legen. Det er ufattelig at et A4-ark skal ta så lang tid å fylle ut. I tillegg til at jeg ordnet kopi av attesten til legen, fyllte jeg selv ut en tredjedel av arket som var en egenerklæring. Dette gjorde jeg 20. august. Samme dag foretok legen undersøkelsene. Det var gjort i løpet av en liten halvtime med lytting, banking på kneledd og andre leddede og ikkeleddede steder, før jeg tok blodprøver og andre prøver som skulle analyseres. Og nå i dag, nøyaktig to måneder og to dager etter legebesøket, sto jeg med den ferdige helseattesten i hånda. Hvis jeg regner med tiden fra jeg ringte for å ordne legetime første gang, i slutten av juni, da de ikke kunne gi meg time en måned senere fordi de ikke hadde planlagt så langt fremover, har det tatt nesten fire måneder å få en helseattest. Med dette må vi kunne slå fast at fastlegeordningen er en stor suksess og det norske helsevesen utviser stor grad av effektivitet. Og honoraret på 860kr for å fylle ut skjemaet (i tillegg til de vanlige legehonorarene) kan da ikke være urimelig, timebetalingen på disse fire månedene er ikke stor.

Takaj liten

Da jeg sto i gangen på jobb i dag hørte jeg plutselig et dunk, og der fikk jeg se en liten kjøttmeis som hadde prøvd å fly gjennom vinduet. Innenfra! Fortumlet fløy den i motsatt retning og dunket mellom veggene i gangen. Før den fløy rett inn i vinduet i den andre enden, som selvsagt også var lukket. Jeg og en kollega åpnet vinduene i begge ender av gangen og prøvde å få fuglen til å fly ut. Men da hadde den satt seg til ro på gulvet. Og der satt den dørgende stille, med hodet lett på skakke og nebbet halvåpent. Den satt helt stille da jeg satte meg på huk og strakte fram armen for å holde den. Og den lot seg løfte opp uten å røre en fjær. En liten, varm og myk fjærbylt, fortsatt med nebbet halvåpent. Jeg bar den ut og satte den forsiktig på bakken, der satt den uten å bevege seg. Jeg gikk fra den, men måtte tilbake noen minutter senere for å se hvordan det gikk med den. Da hadde den forflyttet seg omtrent ti centimeter. Mens jeg sto og så på så hoppet den et par hopp, før den fløy avgårde over taket. Takk og lov. En av de dramatiske hendelsene i hverdagen.

De store lidelsene i livet

Tannleger må ha en lite morsom jobb. Selv om jeg er av typen som pusser tennene før jeg skal i tannlegestolen, for å gjøre mitt beste til at jobben deres blir lettest mulig ihvertfall på det området, er jeg garantert ingen takknemlig pasient. Det eneste øyeblikket jeg er takknemlig er når jeg reiser meg fra stolen etter fullendt behandling. Denne takknemligheten forsvinner imidlertid raskt når jeg skal betale for lidelsene.

I går var jeg på en liten ekspedisjon til Hammerfest for å få fjernet en visdomstann før utreisen til ishavet. Ekspedisjonen er i seg selv ingen spøk, avreise hjemmefra kl. 04.45 og hjemkomst kl. 20.10. Først drosje til Alta, siden det ikke går buss på tirsdager, så hurtigbåt til Hammerfest. Så var det bare å vente. Og vente. Og vente... En times tid før jeg skulle inn begynte jeg å grue meg, og det gjør jo ting bare værre.

Både kjevekirurgen på Hammerfest sykehus og de to hjelperne hans er veldig hyggelige og gjør sitt beste for at behandlingen skal gå grei. Men dette hjelper lite mot den irrasjonelle angsten og min til tider alt for store fantasi. En fantasi som gjør at jeg kan se for meg alt som foregår i detalj. Sannsynligvis også mere grusomme detaljer enn hva som er fakta.

Kirurgen kuttet, skrapte og borret. Etter en stund kom et kraftig knekk og kirurgen mumlet fornøyd noe om en "godlyd". Etter flere "godlyder" og litt riving og bending var han til slutt ferdig og jeg ble tråklet pent sammen. Det hele gikk raskt, omtrent smertefritt og var langt fra så ille som jeg hadde fryktet. Jeg kunne lettet takke for jobben, trekke Visakortet mitt og gå. Forhåpentligvis uten å måtte tilbake dit noen gang.

Sånn er det altså for tannlegene, jeg er neppe den eneste som er sjeleglad når jeg slipper ut fra tannlegekontoret. De gjør sitt beste, allikevel trekker vi pasienter et lettelsens sukk når vi går derfra. I håp om at det er leeenge til vi må tilbake. Skulle tro de hadde i jobb å gjøre livet surt for pasientene. Det kan ikke være så gøy å ha en sånn jobb. Hm. Igrunnen er det vel mye likt med det å være lærer...

74.18N 019.06E

Neida, SAS flyr ikke vanligvis Oslo - Alta via Kiruna

Bare for å spesifisere det, så vidt det er meg bekjent har ikke SAS endret sine flyruter fra Oslo til Alta for å svinge innom Sverige. Med mindre det er så dårlig vær at man ikke klarer å lande på tiltenkt flyplass og derfor må dra for å tanke et annet sted. Som plaster på såret for denne ubetydelige forsinkelsen på to og en halv time (selve flyturen varer normalt snaut to timer) fikk vi da tross alt en gratisk kopp kaffe.

SAS sin nye rute: Oslo - Alta, via Kiruna

Etter nesten tre uker sørpå satte jeg i går nesa mot nord og hjem. Og trodde som vanlig, dum og naiv som jeg er, at dette skulle bli en enkel sak. Halvannen time med tog til Gardermoen, to timer flytid til Alta og deretter omtrent en og en halv time med bil til Kautokeino. Ihvertfall hadde det vært sånn på sommerføre. Men det var bare det at det ikke var sommerføre. Og min bil, som trofast hadde ventet i Alta i tre uker, hadde dekk beregnet på tidligere nevnte føre...

Flyreisen ble jo i og for seg begivenhetsrik nok også, det er første gang jeg har flydd Oslo - Alta, via Kiruna. Noe som tok to og en halv time lenger enn den vanlige flyturen. Så innen jeg hadde fått sekken min på Alta lufthavn var klokka allerede blitt ganske mange. Bilen startet fint og var bare halvveis nedsnødd. I Alta snødde det tett, og da jeg startet på hjemveien var sikten ca. 5 meter. Dette, sammen med snø som la seg på bakken og sommerdekk (riktignok helt nye), gjorde kjøreturen hjem litt mer spennende enn hva jeg strengt tatt hadde ønsket. Med skuldrene i ørehøyde og en fart på mellom 40 og 60 km/t mye av veien kom jeg meg da etter hvert hjemover. Uten å være utenfor veien en eneste gang. Og jeg fikk også noen timer søvn før jeg skulle på jobb. Men jeg fikk riktig nok noen kommentarer på jobb i dag av noen som hadde sett bilen, fullstendig nediset og med sommerdekk...

GOC hos Rogaland Radio - anbefales!

General Operator's Certificate er et radiooperatørkurs og jeg deltok på et som ble arrangert av Maritim Radio Kurssenter, Rogaland Radio (håper dette ble riktig, Gunnar...). Så i to uker omtrent bodde jeg i Rogaland Radio sine lokaler på Sola, i samme bygg som Hovedredningssentralen. Og det må være det morsomste kurset jeg noen sinne har vært på! Til tross for store mengder frekvenser som måtte pugges (jada Kjell, nå husker jeg til og med 1621,5kHz og 2156,5kHz - så lenge det varer) så var det en god blanding av teori og praksis.

Å ha litt fysikk i bunn når det gjaldt sånne tekniske ting som antenner og batterier gjorde det nok litt enklere å lære en del av stoffet. Men jeg som ikke en gang har tatt i en jaktradio, og knapt har satt mine bein i en båt, hadde mer enn nok å sette meg inn i. Faglig dyktige kursinstruktører og en meget variert gjeng lærevillige elever gjorde at de lange dagene gikk fort. Selv om noen og en hver etter hvert kunne bli litt frustrert over så vel medelever som inkonsekvens i nød- haster- og tryggingsmeldingene.

For en som er vant til å være på kurs med tørre akademikere (når man en sjelden gang får dra på kurs) så var dette en helt annen opplevelse! Stor variasjon i bakgrunnen til kursdeltagerne gjorde det til en spennende gruppe å være i, og det var så absolutt mye morsommere enn hva jeg er vant med fra de tidligere nevnte akademikerne. Gode historier fra instruktørene ga kjærkomne avbrekk i undervisningen, feks. han som knuste feil EPIRB med slegge... Vi fikk også se fantastiske hjelpemidler fra hine hårde dager, sånn som den utrolig kjekke telegramavriveren. Det gjorde virkelig inntrykk! Og for ikke å snakke om de gode huskereglene, jeg kan nevne i fleng ting som "alle FEC", "normal seks er akseptert" og ikke minst "Hello all stations" (med tilhørende vifting med hendene). Flytskjemaer gjorde også at vi elever kunne kjenne oss igjen: "har du tukla med det? - ja - kan du skylde på noen? - nei - stakkars deg!"

Takk til både medelever og kursinstruktører, dette var et virkelig morsomt og interessant kurs! Og det var gøy å bli kjent med så mange hyggelige mennesker. Jeg hadde heller aldri trodd jeg kunne lære så mye på så kort tid. Både av tekniske detaljer, frekvenser, avstandsberegninger og geografi...

Bjørnøya - hit skal jeg!!

For de som ikke fikk sett programmet på NRK om Oddrun på Bjørnøya, her ligger det (NRKs websider):
http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/291433
Henne skal jeg altså opp og avløse. Det blir spennende...

PAN PAN

Hello all stations!
This is 257289000 Stanelco LADS
Cancel my urgency message broadcasted at 032047 UTC Oct 07. The exam is passed, although I messed it up a bit.

PAN PAN, PAN PAN, PAN PAN

All stations, all stations, all stations
This i 257289000 Stanelco LADS
Thoughts disabled and adrift in pos. 58.29N 005.12E.
Need help to collect them, oral exam on friday.