Dumme lærere eller naive elever?

Hva er det egentlig elevene tror om oss lærere? Særlig høye tanker er det ihvertfall ikke. Jeg satt ved kateteret her en dag og drev med litt rettearbeid. Elevene jobbet flittig og det var helt stille i klasserommet. Etter en stund bryter det ut en samtale blant alle elevene i klasserommet. Ok, den var ikke spesielt høylytt, men de sitter tross alt en del meter fra hverandre. Og jeg satt kun en meter fra de nærmeste elevene, så jeg var klin nødt til å høre hva de sa.

Dette var mandag etter at vi hadde stilt klokka en time fram. Vi hadde de tre siste timene og klokka hadde blitt fem på tre, skoleslutt var fem på fire. Jeg sitter fordypet i mitt arbeid og hører at de snakker. Men først når jeg overhører navnet mitt begynner jeg virkelig å lytte til hva som blir sagt. Samtalen gikk som følger: “Skal vi lure A-C?” “Ja, det gjør vi!” “Hvem sier det?” “Du!” “Ja, ok.” Så henvender den ene eleven seg til meg. “Du A-C... De har glemt å stille klokkene, vi er ferdige på skolen nå vi! Får vi gå hjem?” Samtidig som alle stirrer håpefullt på meg, men ingen gjør en mine til å pakke sammen bøkene.

Tross alt, hvor uintelligente tror de egentlig vi lærere er? Til vanlig hadde bøkene vært nedi sekken og pulten blåst når klokka er sju minutter på fire...