Anders

Han kan virke liten og unnselig, ja, han kan til og med være lett å overse. I virkeligheten er han en skikkelig tøff kar. Han kom til meg fra bartebyen og har stått litt oversett i hylla en stund. Da jeg fikk tatt en skikkelig titt på ham kom han sporenstreks ned på nattbordet, der han har moret meg i mang en søvnløs natt. Nå har han blitt innviet i sitt rette element i badstua. Jeg venter bare på neste bademulighet for en skikkelig innvielse. Takker så mye Kaja, Kriz og Larsern!

Røyvass

Forrige friperiode var det på høy tid med sesongens første hyttetur. Bjørn Tore og jeg innviet hyttesesongen, noe vi var ganske fornøyde med. Etter litt diskusjon ble vi enige om at turen måtte gå til Røyvass. Det er ikke den nærmeste hytta, men antagelig den enkleste å gå til på det føret som var. Det var ikke noe særlig skiføre, trodde vi, så da kunne vi gå på isen på vanna nesten helt til hytta. Det skulle vise seg at det antageligvis hadde vært enklere å gått på ski siden det lå mye fokksnø det meste av veien.

Mørketiden her er igrunnen oppskrytt, allerede nå i midten av januar er det bra lyst midt på dagen. Dette lyset forsøkte vi å utnytte, sånn at vi slapp å gå i mørket hele veien. Siden det allerede var observert bamse på øya føltes det også bedre å gå når man kunne se omgivelsene.

Like etter vi hadde startet turen ble det skremt opp et par bamser ved brønnhuset, men vi så ikke noe, hverken spor eller bamser. Turen gikk greit, vi brukte snaut to og en halv time. Været var stort sett bra, bortsett fra et par snøbyger med veldig dårlig sikt. GPS er jammen kjekt å ha! Vi kom fram til hytta i siste rest av grålysning.


Hytta var noe gjenføket og vi måtte måke vindfanget for en del snø før vi kunne komme oss inn og fyre opp og begynne å smelte snø. Etter to timer var rimet på veggene tint ned til hoftehøyde, og man kunne vurdere å ta av seg ullgenseren. Etter ytterligere en time begynte det a tine ned til knehøyde. Oppvaskhåndklet var kjekt å ha for å tørke vannet av vegger og tak... Og det var forsåvidt det eneste vi hadde lyst til å bruke det til... Da varmen begynte å bre seg skikkelig i hytta kunne vi tenke på mat. Middagen var av beste sort; koteletter og gratinerte poteter med tilhørende god drikke.



Dagen etter var det godt norsk ruskevær med snøbyger og kuling. Å tusle hjem kom ikke på tale, så vi fortsatte bare fyringa og holdt oss i hytta. Tiden gikk med til spising, kortspill, litt mastermind og generelt skitsnakk. De få turene man simpelthen bare måtte ut var ganske hustrige. Å gå på do på den stooore utedoen er utrivelig nok i snøvær uansett, når sikten blir redusert til et par meter og du vet det er isbjørn i området gjør det ikke saken noe morsommere. Snøfokken var også så kraftig til tider at man var usikker på om man egentlig var ferdig på do eller ikke...

Heldigvis minket vinden til neste dag og vi kom oss avgårde i rett tid. Laban hadde speidet fælt ned mot isen da vi var ute om morgenen, og da vi kom ned på isen fikk vi se spor. Bamsespor! Sporene var imidlertid de eneste vi så på hele hjemturen. Da vi nærmet oss stasjonen blinket plutselig et lys opp, det så nesten ut som en kraftig blits. Ikke lenge etter hørte vi på VHF'en at det var bamse på tunet på stasjonen som de prøvde å skremme vekk. Vi tuslet en omvei så vi ikke skulle risikere å få en skremt bamse i fanget, og vi kom tilbake til stasjonen uten større hendelser. I løpet av dagene vi hadde vært borte hadde resten av besetningen sett bamse hver dag på stasjonen. Bare ikke vi som hadde vært på tur. Men i ettertid har da det rettet seg opp også.

Det var godt å komme seg vekk fra stasjonen noen dager, og man kan konkludere med at "alle var samde om at det hadde vore ein tur!

Bamse observert!

På onsdag dro vi på hyttetur til Røyvass og ble der til fredag. Da vi dro fra stasjonen hadde vi med to hunder. Ikke lenge etter avmarsj forsvant den ene som et olja lyn i retning brønnhuset. Litt senere fikk vi beskjed på radioen at den hadde jaget opp to bjørn. Heldigvis fulgte den andre hunden med oss helt til hytta. Vi så hverken spor eller bjørn på turen til hytta. Men på radioen fikk vi beskjed om at de hadde daglige observasjoner på stasjonen de dagene vi var borte. På fredag, før vi skulle dra fra hytta, hadde Laban tydeligvis fått ferten av noe nede på isen. Og da vi startet på hjemturen kom vi over ferske bjørnespor. Da vi kom tilbake mot stasjonen lyste et knallskudd opp. Bamse på stasjonen! Knallpenn og rifle ble klargjort, det hadde ikke vært noe gøy å fått en skremt bamse opp i fanget! Bamsen forsvant heldigvis i en annen retning, og vi så ikke noe til den. På dette tidspunktet hadde omtrent alle andre på stasjonen fått se bjørn, bare ikke oss som hadde vært på hyttetur...

Dette rettet seg for meg i morres da jeg gikk på vakt. Da jeg var en liten tur på stua litt over klokka sju sto en liten bamse utenfor stuevinduet. Den kikket seg rundt, snuste, gjespet litt og tuslet rolig mot stasjonen. Plutselig fikk bikkjene ferten av den, de satte i å gjø, og den forsvant som et olja lyn ned mellom reserven og tankhuset. Litt senere kom den tilbake igjen, og da måtte den skremmes vekk med knallskudd. Men nå har jeg ihvertfall fått se bjørn! Og forhåpentligvis slått Eirik med knappest mulig margin! Det siste er en minst like stor tilfredsstillelse..

Bursdagsfeiring

Jula har vært en hektisk tid her på holmen. Tre bursdager på fire dager, i tillegg til julefeiring og nyttårsfeiring, kan ta hardt på noen og en hver. Men jeg hadde en topp bursdag, en sånn feiring kan man ikke regne med hvert år!

Feiringen ble innledet med bursdagssang på sonden da jeg gikk av vakt om natta. Bjørnøya blandakor kom syngende inn på sonden og det var ingen ting å utsette på innsatsen! Neste dag fikk jeg min flotte sondefjøl utdelt under trekaffen sammen med en fantastisk iskake. Det ble bursdagsmiddag med AC-meny, det vil si reinskav, og tilhørende god drikke.

En stund etter middagen samlet hele besetningen, untatt radiovakta, seg til vorspiel på min lugar. Det var nesten som å være tilbake til studenttiden... Etter vorspiel ble det pubtur til naboen med mye sang og dans. Spesielt populær ble den nye Hans-dansen. Til slutt var det på tide med nactspiel for de tøffeste, før man fant køya uti de tidlige morgentimer.

Til resten av besetningen: takk for en fin bursdagsfeiring og en kjempeflott gave!