På onsdag dro vi på hyttetur til Røyvass og ble der til fredag. Da vi dro fra stasjonen hadde vi med to hunder. Ikke lenge etter avmarsj forsvant den ene som et olja lyn i retning brønnhuset. Litt senere fikk vi beskjed på radioen at den hadde jaget opp to bjørn. Heldigvis fulgte den andre hunden med oss helt til hytta. Vi så hverken spor eller bjørn på turen til hytta. Men på radioen fikk vi beskjed om at de hadde daglige observasjoner på stasjonen de dagene vi var borte. På fredag, før vi skulle dra fra hytta, hadde Laban tydeligvis fått ferten av noe nede på isen. Og da vi startet på hjemturen kom vi over ferske bjørnespor. Da vi kom tilbake mot stasjonen lyste et knallskudd opp. Bamse på stasjonen! Knallpenn og rifle ble klargjort, det hadde ikke vært noe gøy å fått en skremt bamse opp i fanget! Bamsen forsvant heldigvis i en annen retning, og vi så ikke noe til den. På dette tidspunktet hadde omtrent alle andre på stasjonen fått se bjørn, bare ikke oss som hadde vært på hyttetur...
Dette rettet seg for meg i morres da jeg gikk på vakt. Da jeg var en liten tur på stua litt over klokka sju sto en liten bamse utenfor stuevinduet. Den kikket seg rundt, snuste, gjespet litt og tuslet rolig mot stasjonen. Plutselig fikk bikkjene ferten av den, de satte i å gjø, og den forsvant som et olja lyn ned mellom reserven og tankhuset. Litt senere kom den tilbake igjen, og da måtte den skremmes vekk med knallskudd. Men nå har jeg ihvertfall fått se bjørn! Og forhåpentligvis slått Eirik med knappest mulig margin! Det siste er en minst like stor tilfredsstillelse..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar