Siste nytt fra fastlandet

Så har klokka blitt over tolv, en ny dag og en ny måned har startet. Ute snør det lett, temperaturen har steget til ni kalde og landskapet er dekket av et fint, hvitt lag snø. Her inne er det godt og varmt, radioen underholder meg mens jeg koser meg med en banan, en kopp kaffe og internett. Vaskemaskinen har knapt stått stille det siste døgnet, men nå begynner jeg å komme i mål. I morra må sekken pakkes, for onsdags grytidlige morgen setter jeg nesa mot Tromsø.

Drøyt to døgn til på fastlandet, så bærer det mot ishavet. Et halvt år uten mobiltelefon og minibankkort. Uten biler, butikker og gatelys. Og uten å se barn. De kommende 180 dagene kommer til å bli tilbragt sammen med de samme åtte personene, både på jobb og i fritiden. Frukt og post får vi vel omtrent en gang i måneden, om vi er heldige. Er vi enda heldigere, har vi et rikholdig lager av langtidsholdbar melk, så vi slipper tørrmelk, og nok fersk potet til å unngå den hermetiserte varianten til nyttårsmiddagen. For ikke å snakke om at innholdet i brønnen holder seg flytende hele vinteren, så vi kan ta oss en dusj, og trekke ned doen, med god samvittighet.

Mange synes nok at jeg er litt smårar, som frivillig begir meg ut på dette. For tredje gang. Jeg, derimot, tror at de som sitter med den tanken i hodet, ikke har forstått hva som er viktig her i livet.