Meningen med livet

Noen mener at det som skjer i livet er forutbestemt. Andre tror at det er tilfeldighetene som styrer. Uansett, valgene man gjør medfører konsekvenser man ikke helt har kontroll over på det tidspunktet valget blir gjort. Mange undres over meningen med livet. Personlig foretrekker jeg å tro at det er 42.

Hektiske dager

Ja, så har innspurten kommet. Ei drøy uke til utreise, og det er fortsatt mye som må ordnes. For ikke å snakke om at jeg må begynne å pakke. Siden jeg kjører til Tromsø lørdag grytidlig morgen, og skal ha med meg bagasjen min da, så må jeg pakke alt jeg trenger for seks måneder i løpet av morgendagen. Sammen med praktiske gjøremål som må utføres, litt jobb, og trening så fylles dagene. De fylles faktisk såpass at jeg i skrivende stund, klokka kvart over tolv om natta, kom på at jeg har glemt å spise middag i dag.

Jaja. Iskartet kunne sett bedre ut, men ellers går vel alt heeeelt fint!

Wind of change

Gjennom årene har man møtt forskjellige folk. Noen har blåst forbi som en vind man ikke videre legger merke til. Andre er en lett sommerbris som kjøler en ned i varmen. En og annen gang kommer en liten storm, de som virkelig blåser seg merke i bevisstheten.

Jeg setter pris på alle brisene, kulingene og stormene som har blåst gjennom mitt liv.

Haren

En kveld for noen dager siden kom jeg kjørende forbi skolen. Det var relativt sent på kvelden, mørket hadde senket seg og det lå et lite, hvitt lag med snø på bakken. Og da, plutselig, ser jeg den sitter der. Fint oppstilt sitter den, som i positur for å bli fotografert. Med ørene til værs og snuten litt opp i luften, som om den værer. Midt på parkeringsplassen til Klemet Ole, oppstilt som et bittelite kjøretøy på den plassen som er avmålt til en bil. Den sitter der når jeg kjører forbi, bare noen få meter unna. Når jeg snur bilen og kjører tilbake hopper den lett avgårde, den runder hushjørnet i god fart, og hopper opp på parkeringsplassen som ligger litt høyere, på siden av skolen. Der sitter den og titter ned på meg når jeg stopper bilen nedenfor haugen. I skinnet fra frontlysene sitter den oppå haugen og kikker seg rundt. Jeg går rolig ut av bilen, mens radioen spiller musikk og døralarmen piper gjennomtrengende. Først når jeg har rundet bakenden av bilen, og nærmer meg foten av bakken, opp mot haugen der den sitter, hopper den ut av syne og inn i mørket.

For en fin liten tass! Det er slike små episoder i hverdagen som lyser opp tilværelsen.

Dagens tilbud

I dag sjekket jeg jobbmailen. Det går gjerne noen dager mellom hver gang jeg sjekker den. Det aller meste av mailen jeg får til den kontoen er spam. Jeg tror mailprogrammet har skjønt at det stort sett bare er søppelpost som dumper ned i postkassa mi, for det har ihvertfall sluttet å gi meg beskjed om hvor mange nye meldinger som ligger i innboksen. Som regel er det mange.

Blant dagens lokkende tilbud var et om billige klokker, for mennesker som bryr seg om utseendet! Et annet fortalte at klokka mi er utdatert, noe som kanskje ikke er det smarteste salgstrikset, det gjør ikke akkurat at jeg vil kjøpe en ny klokke hos den leverandøren. Enda et annet fortalte at ingen klokke kunne konkurrere med min, uten at jeg vet hvordan de med denne fremgangsmåten ville prakke på meg noe, et tredje informerte om at de stilfulle klokkene deres var uvurderlige, men ikke dyre, og et annet lurte på om jeg hadde dilla på klokker, og tipset meg om et sted jeg hadde råd til å kjøpe mange. For ikke å snakke om den mailen som i innledningen kunne informere om at hjertet mitt forteller meg at jeg skal kjøpe den billige, flotte klokka de solgte. Det som kanskje er mest urovekkende med dette er at de faktisk sender ut alle disse patetiske reklamepostene, det må jo være noen som går på agnet siden de utrettelig fortsetter å sende ut sånn søppel.

I dag har jeg også fått vite at et fantastisk instrument vil gi meg et fantastisk rykte. Hm, jasså. For ikke å snakke om at et langt instrument (direkte oversatt) vil gi meg større glede. Man trenger visst et solid våpen for å ha det gøy, men jeg skal heller ikke skjemmes over mangler i senga, jeg har nemlig fått en epost som vil ordne det for meg! Hvordan de hadde tenkt å ordne det beskrev de ikke i tittelfeltet. Hvis senga mi er tom så bør jeg kanskje vurdere å øke størrelsen på min lille venn, kan reklamen også fortelle meg. Noe som i grunnen er ganske skremmende, spesielt siden jeg er jente. Og senga mi er jo sjelden tom, jeg sover som regel der selv. Jeg skal etter sigende også kunne føle underet ved å ha et enormt instrument. I tillegg påstås det at hver eneste mann ville gitt vekk hjernen sin for en real størrelse. Denne siste påstanden er vel kanskje en jeg ikke ser bort fra at har et snev av sannhet i seg.

Jeg har fått tilbud om å få mastergrad uten innsats, doktorgrad innen det området jeg måtte ønske, og jeg kan visst nomineres til den graden jeg har lyst på. Eller som kreves. Alt ettersom. Dette er noen av tilbudene som har dumpet ned i postkassa mi på ei ukes tid. I tillegg til tilbud om billig programvare og ymse rimelige legemidler.

Jeg er en vanlig lærer i den videregående skolen med seks års universitetsutdannelse, og jeg regner meg som normalt oppegående. Det er da for gæli at jeg, som i tillegg jobber på en utdanningsinstitusjon, skal være nødt til å slette flere hundre reklameposter fra jobbmailen hver uke. Post som tilbyr billige legemidler, folk bør da vite hvilken risiko man tar ved å bestille noe sånt fra en tvilsom spammer på nettet, økning i størrelse av visse kroppsdeler, hvem tror da på sånt - i tillegg mangler jeg de gjeldende kroppsdeler, og toppen av det hele, en master- eller doktorgrad.

Jeg har min sivilingeniørgrad, den er ervervet gjennom mange års hardt arbeid. Tror nok jeg holder meg til den for fremtiden også. Den gir meg en tilfredsstillelse og selvtillit som ingen diplomer kjøpt på nettet kan gi.

Ja, så sitter man her igjen...

Fyrer i ovnen mens jeg knoter på data'n. Jeg hadde tenkt å ta meg en tur på puben i dag, men det var så godt å bare sløve. Rastløsheten begynner å ta meg, jeg får liksom ikke gjort noen ting. I kveld har dilemmaet bestått i hvorvidt jeg skal høre på radio eller om jeg skal spille gitar. Når problemene ikke er større enn som så, skal man vel ikke klage.