Russehamna

En gråværsdag la vi ut i retning Russehamna. Båten ble brukt for å forsere Lakselva, men den var såpass lekk at vi ble våte på beina allikevel. Tassen var heller ikke særlig fornøyd over å bli våt på potene. Turen gikk nogenlunde greit, helt til vi kom fram til Russeelva. Der begynte morroa. Fra en haug kunne vi nesten skimte hytta, men å komme over elva uten å bli alt for våt var litt værre. Så da var det bare å tusle seg tilbake til man fant passende steder å komme over elvene. Etter en times tid, og kun ett fall i elva, kom vi da fram til hytta, ikke alt for våte. Tassen måtte bæres over den største elva, pinglebikkje!

Etter en relativt tidlig kveld og tolv timers søvn var vi etter hvert klar for å tusle tilbake til stasjonen. Også da ble det en del leting for å finne passende steder å krysse elvene, siden det var starten på turen var vi ikke interessert i å bli alt for våte. Turen tilbake kan ganske kort oppsummeres med: stein, stein, stein, stein og stein. Vi var tilbake på stasjonen klokka 00, Norge hadde vunnet Grand Prix og jeg var klar for jobb klokka 07 neste morgen og 17. mai feiring.

Puh... Det ble faktisk en ørliten pause der jeg tok av meg sekken! Mest for å ta av genseren...

Aiaiai! Ser neeeesten hytta der nederst, på andre siden av elva!

Sliten, men fornøyd, jente framme ved hytta etter sju timers gange.

Nakkiser til middag og reker til frokost.