Teltvika

13. til 15. februar var det på tide med en hyttetur igjen. Sekken ble pakket med litt klær og mye mat, drikke og snacks. Turen bortover til hytta var så fin så vi tok en ekstra sving litt lenger sørover og gikk nordover igjen langs brinken. Vi kom fram til hytta i siste rest av skumringslys. Resten av dagen gikk med til avslapping og matlaging. Tassen var ikke like glad i lammefilet med rosmarinsaus som vi var. Kanskje var det sausen som ble i mest krydrede laget for ham.

Hytta ligger flott til.

Kontakt med omverdenen (les: stasjonen) må også til, her med VHF på brinken.

Dagen etter våknet vi opp til et fantastisk solskinn. Den første gangen vi skulle få se sola i år her på øya var altså i Teltvika. Og det er jo ikke det værste stedet å være på årets første soldag. Vi tuslet rundt på brinken i noen timer og utforsket hauger, tok bilder, og lekte med bikkja. Siden været var så fint bestemte vi oss for å bli en dag til. Denne kvelden var nok Tassen mer fornøyd med menyen, nakkekoteletter falt tydeligvis bedre i smak.

På tur ned mot fjæra.

Kanonfotograf Nilsen i aksjon.

Kanonfotograf Nilsen poserer.

Flott påskevær og skiføre.

Siste dagen var det bare å ordne frokost, pakke og rydde og sette nesa hjemover. Det var silkeføre, skulle nesten tro det var påske, bare så synd at vi hadde valgt å gå uten ski. Men hjem kom vi da til slutt. Og alle var samde om at det hadde vore ein tur.

Med nesa retta hjemover. Hvite vidder så langt man kan skue...

Hundespor, bamsespor og menneskespor. Observert på hjemturen.

Siden noen lesere av bloggen har etterlyst bilder av hvordan det ser ut her, legges det nå med en del naturbilder fra Teltvika.

Utsikt sørover mot Antarcticfjellet.
Miseryfjellet mot sørøst.
Havhest finnes i store mengder på øya.
Fint å se sola for første gang i år i Teltvika.
En karakteristisk steinformasjon.