Uglade harer

Fra Helge Ingstad: "Landet med de kalde kyster", Gyldendal 2006

"På Svalbard fortelles: For en del år siden hensank noen av våre myndigheter i alvorlig ettertanke. Det gjaldt spørsmålet om overflytning av harer til Svalbard, hvor stedegen hare ikke fantes. Resultatet ble at alle parter fant tanken god, men så meldte spørsmålet seg: Hva slags harer? Her var det slutt på enigheten. Dene ene fraksjonen sa: Det må bli grønlandsharer, de er vant til det harde livet i polarstrøkene. Den annen fraksjon sa: Heilnorske harer skal det være, dyr fra Finnmark.

Ingen av partene ville slå av på hva de anså for rett og riktig i en så viktig sak, og det ble da til at hver av dem gikk til handling på sin kant. Den ene myndighet dro nordetter til Vest-Spitsbergen og satte en flokk grønlandsharer i land ved en fjord. Året etter la representanten for det heilnorske i vei og slapp en flokk finnmarksharer, men med velberådd hu på den motsatte siden av den fjorden hvor grønlandsharene holdt til, slik at ethvert samkvem med disse simple dyr var utelukket. Taktisk sett ville dette ha vært et listig trekk i den avsluttende kamp for det heilnorske, om man ikke hadde oversett en liten ting, nemlig at det også blant harer finnes to kjønn. Kort sagt, de finnmarksharer som ble henvist til ensomheten i en fjern avkrok, var bare handyr. Der tuslet de omkring og trivdes ille, ja folk som skal ha sett dem, beretter at aldri så de slike uglade harer. Til slutt syknet de hen og døde.

Men på den andre siden av fjorden hoppet grønlandsharer av begge kjønn muntert omkring. De giftet seg, og slekten finnes her den dag i dag."