Fra plassen i sofaen kan jeg titte bort på mange av mine venner. Jeg ser dem på rekke og rad. Knut, Kim og Are. Jon og Anne. Frode og Jan. To stykk Lars. Robert, Richard og Dan kan jeg også så vidt skimte. Og mange fler som jeg ikke ser herfra, men som jeg vet er der. Det er egentlig først nå det går opp for meg, hvor mange av dem som er menn.
Jeg trives godt i deres selskap, vi har hatt mange timer hygge sammen. De stiller opp for meg når jeg trenger dem, selv om det kan gå flere år mellom hver gang vi møtes. Av og til blir jeg introdusert til nye venner fra bekjente. Andre ganger mister jeg kontakten med noen over lang tid. Men de vil alltid være der, jeg vil alltid bære med meg det de har gitt meg.
Mitt nyeste vennskap er med Helge. I timesvis har han holdt meg trollbundet med historier fra svunne tider, han har fortalt om hvordan folket levde i landet med de kalde kystene.
Jeg har et enkelt og ukomplisert forhold til disse vennene mine. Det er godt med sånne venner.
3 kommentarer:
Kom gjerne innom en kveld. Har alltid kaffen klar.
Jeg må nok slengee inn Val her. Hun er en kvinne med deilige gys!!!
Favoritten er vel Andres nød. Noe å ha med seg på tur!!!
Lise
Hm, henne har jeg ikke lest noe av! Måtte inn og sjekke på bokkilden nå.. Godt julegaveønske da tenker jeg. :)
Har imidlertid lest ei bok der hovedpersonen leser bøker av denne forfatteren, kommer bare ikke på hvilken bok det var..
Legg inn en kommentar