Nattevakt

Så nærmer nok ei nattevakt seg slutten. Senga står der oppe og roper på meg, men jeg har en timesobs og en hovedobs igjen før jeg kan gå og legge meg.

Natta har i grunnen gått fort. Da jeg skulle sende sonden ved starten på vakta var det noen som hadde høydetrening. Da jeg gikk brannrunden var det litt færre, men det var fortsatt noen som drev med høydetrening. Og jaggu holdt de ikke ut med høydetreninga til like før jeg skulle gå brannrunde nummer to. Jaja, sånn er det.

30-årsdag

Ja, så har 30-årsdagen kommet og gått. Ikke føler jeg meg stivere i leddene, tynnere i håret (noe som jo er veldig bra), i dårligere form eller mere glemsk enn for fire dager siden. Eller for ett år siden for den saks skyld.

Feiringa foregikk relativt rolig, folk er vel slitne etter ei strevsom jul. Vi startet rett etter middagen kl. 17, så det er kanskje ikke så rart at folk ikke holdt ut så lenge. Eller så ble de siste stakkarene skremt bort da vi startet med bodysurfing... Jeg har imidlertid den fordelen at jeg har en god unnskyldning for bursdagsfest både sørpå og enda lenger sørpå når jeg kommer ned igjen. Det er det ikke alle som har!

Tusen takk for alle bursdagshilsener, det var veldig hyggelig å høre at man ikke er glemt på fastlandet!

Natta er reddet!

Sammen med julegavene jeg fikk tilsendt fra mamma og pappa lå det en litt lang, rund pakke, på størrelse med ei vinflaske, bare helt sylindrisk. Og mye lettere. Den var hard utenpå og skranglet litt da jeg ristet på den. På lappen sto det: "Åpnes tidlig julaften's morgen!" Siden jeg har nattevakt og kommer til å gå og legge meg tidlig julaftens morgen så tenkte jeg at jeg skulle åpne den på nattevakta i stedet. Som sagt så gjort. Skjelvende fingre rev løs papiret og avdekket en sylindrisk vingaveeske. Spent løftet jeg av lokket, og der, stappa inni sylinderen, lå min gamle julestrømpe! Ei rød, hvit og grønn julestrømpe med strikket mønster av reinsdyr og grantrær, ei strømpe som en gang har hatt to dusker, men som så lenge jeg kan huske kun har hatt en dusk og en løs tråd. Og strømpa var fylt til randen av tegneserieblader, sjokolade, pastiller og alt hva en kan behøve. Dette blir ei fin nattevakt!

Bjørnøyabloggen

Som de skarpeste av mine venner, eventuelt familie, kanskje har lagt merke til så har det kommet opp en link i høyre meny der det står "Bjørnøya". Denne linken fører til en egen blogg der flere av oss som bor her på øya denne sesongen legger ut innlegg. Det er altså ikke den samme bloggen som denne. Bjørnøyabloggen har adresse bjornoya.blogspot.com.

Telefonservice

I går prøvde jeg å kontakte omverdenen via telefon. Banktjenester må jo utføres selv om man er på en øde øy. Banktjenester på telefon er jo alltid en traumatisk opplevelse, kombinasjonen av elektronisk musikk og støy fra en litt dårlig satelittlinje gjorde ikke saken noe bedre.

Etter å ha tastet meg gjennom alle menyene sier en vennlig damestemme "vi har for tiden stor pågang, vennligst vent. Du er nå nummer 27 i køen. Vil du bli oppringt når det er din tur, tast én. Hvis ikke, hold linjen. Du kan når som helst trykke en for å bli oppringt." Det å bli oppringt her er ikke nødvendigvis en enkel sak, da må det gå via vakta, så jeg valgte å holde linja. Damestemmen telte ned med jevne mellomrom. Prøvelsen begynte virkelig å melde seg da jeg flere ganger på rad ble opplyst at jeg var nummer 14 i køen. Til slutt kom jeg da gjennom. Dessverre er det sånn at ikke alle råd er like gode, så to minutter etter at jeg la på røret måtte jeg på nytt prøve å komme igjennom på telefonen. Og så var det på'n igjen...

Jeg er sikker på at det røyk litt ut av øra mine da jeg gikk ned til lunsj i går.

Julestemning

Rommet mitt er fullt av gaver pakket i julepapir. Det er riktignok også en del bursdagsgaver der, men det er ikke så lett å se forskjell på dem. Det henger ei julestjerne i vinduet på stua og det står julestjerner (av type blomst) på bordene. Jeg sto opp til ferske smultringer i dag. Kokkene diskuterte hvor kromkakejernet var. Allikevel har jeg ikke på følelsen av at det snart er jul. Tromsø hadde pyntet gågatene til jul da vi var der, men det føles så fjernt nå. Her er det mørkt, de eneste lysene vi ser utenom stasjonen er to gatelykter på kaia og de røde lysene fra mastene som står rundt omkring.

Det er veldig deilig å slippe maset og jaget i byen. Her er det ikke mere stress på jobb selv om det nærmer seg jul, været preges ikke av religiøse høytider. Alle julegaver som skulle kjøpes ble ordnet tidlig i oktober. Det jeg skulle ha glemt å ordne får jeg uansett ikke gjort noe med nå. Jeg har det behagelig uansvarligt her.

Surrealistisk

Vi ankom Bjørnøya tirsdag 4. desember, på kvelden. Vi ble godt mottatt av sommerbesetningen og ble vist til lugarene (det som jeg normalt kaller et rom..) våre før vi fikk servert mat. Så var det rett på vakt for førstemann. Jeg hadde heldigvis ikke vakt før neste morgen, men det var tøft nok det. Nå har det gått ei uke og jeg har begynt på min andre vaktrunde nå. Etter den første vaktrunden hadde jeg tre fridager så da fikk jeg pakket ut alle sakene også, så nå er alt bare velstand.

Jeg har vært igjennom alt jeg skal gjøre i jobben en gang, og det er jo nyttig. Det er jo selvsagt fortsatt ting som jeg ikke er helt sikker på, men det er jeg sikker på kommer på plass etter et par runder med vakter til.

Dette er et fint sted å være. Jeg har ikke vært så mye ute ennå, det er ikke så mange timene det går an å gå ute uten lykt om dagen. Men det er nok å ta seg til på stasjonen også. Her om dagen testet vi våpnene våre og vi fikk også prøve signalpistol og signalpenn! Jippi! :) Det er forøvrig ikke så lett å skyte her i mørket. Vi satte på lysene utenfor hangaren og på helipad'en og satte fram en selvanviser. I tillegg satte vi en stor lommelykt til å lyse på selvanviseren. Men det var så vidt man så den som en hvit silhuett i mørket. Det som viste om man hadde truffet var ikke armen som spratt til værs, men gnistregnet som kom når ei kule traff plata. Men skyting er jo alltid gøy, og det var morro å prøve et annet våpen! :)

Like før!

I morra så bærer det av sted. Jammen skal det bli spennende! I dag møtte jeg de jeg skal være sammen med i et halvt år. Og til min store overraskelse så blir jeg den eneste jenta. I kveld blir det felles middag, det er fint med en siste tur ut før isolasjonen. Jeg har riktignok nytt bylivet nå i ei uke, jeg er jo ikke så godt vant til vanlig heller...

Observasjonskurs

De siste fem dagene har blitt tilbragt på Vervarslinga for Nord-Norge. Plattformen på taket er blitt flittig brukt til observasjonstrening.

Viktig utstyr må beskyttes godt.

Ei snøplate. Vanvittig komplisert meteorologisk utstyr.

Tabeller og skyatlas er fine å ha når man skal skrive SYNOP.