I går prøvde jeg å kontakte omverdenen via telefon. Banktjenester må jo utføres selv om man er på en øde øy. Banktjenester på telefon er jo alltid en traumatisk opplevelse, kombinasjonen av elektronisk musikk og støy fra en litt dårlig satelittlinje gjorde ikke saken noe bedre.
Etter å ha tastet meg gjennom alle menyene sier en vennlig damestemme "vi har for tiden stor pågang, vennligst vent. Du er nå nummer 27 i køen. Vil du bli oppringt når det er din tur, tast én. Hvis ikke, hold linjen. Du kan når som helst trykke en for å bli oppringt." Det å bli oppringt her er ikke nødvendigvis en enkel sak, da må det gå via vakta, så jeg valgte å holde linja. Damestemmen telte ned med jevne mellomrom. Prøvelsen begynte virkelig å melde seg da jeg flere ganger på rad ble opplyst at jeg var nummer 14 i køen. Til slutt kom jeg da gjennom. Dessverre er det sånn at ikke alle råd er like gode, så to minutter etter at jeg la på røret måtte jeg på nytt prøve å komme igjennom på telefonen. Og så var det på'n igjen...
Jeg er sikker på at det røyk litt ut av øra mine da jeg gikk ned til lunsj i går.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar