De søte små pippipene

I noen uker har jeg hatt ei meisebolle hengende ute. Sakte men sikkert har det begynt å vanke flere småpipper rundt huset mitt. Det er et intrikat rangssystem småpippene i mellom. Kjøttmeisene har teken på å spise av meisebolla, de flyver kontrollert bort til den, tar tak med beina og henger opp ned og spiser samtidig som de spinner rundt. Gråspurvene er tydeligvis over kjøttmeisene i rangssystem, med en gang en gråspurv lander på gelenderet forsvinner eventuelle kjøttmeiser fort som svint. Gråspurvene derimot er ikke like grasiøse og elegante som kjøttmeisene, de sliter voldsomt med å prøve å få tak i maten. Flere har prøvd å fly på stedet foran meisebolla, som en kolibri, mens de prøver å hakke i seg litt mat. Alle med et like fånyttes resultat. En klarte faktisk å henge seg fast i meisebolla et lite øyeblikk før den ramlet ned. Det har stort sett endt med at de står nede på gelenderet og kikker lengselsfullt opp mot maten som er akkurat utenfor rekkevidde. Og jeg har syntes sååå synd på dem.

I dag satte jeg opp et fuglebrett sånn at også gråspurvene skal få sjanse til å få i seg litt mat. Og det har det sett ut til at de setter pris på. Frøene går ihvertfall ned på høykant.