Sommermoro

Jeg har ingen ting i mot å kjøre bil, jeg vil faktisk gå så langt som å si at jeg liker å kjøre bil. Noen titalls mil gjør meg ingen ting, når jeg sitter bak rattet vel å merke.

For et par dager siden fikk jeg gjøre noe jeg i utganspunktet liker. Jeg satte meg bak rattet, rygget ut fra gårdsplassen og vendte nesa nordover. Etter en liten tur innom Statoil, der jeg tanket, peilet olje, sjekket lufttrykket i dekka og henta meg en kopp kaffe satte jeg så nesa sørover.

Den første timen gikk litt trått, så gikk det greit noen timer. Jeg passerte grensa til Finland, så til Sverige. Milene rullet unna under hjulene. Den ene cden etter den andre ble matet inn i cdspilleren. Veistøyen ble avbrutt av en og annen dopause og spisepause.

All moro har imidlertid sin ende. Når bilturen begynner å overstige en åtte - ti timer, og jeg kjører alene, begynner det å bli litt for moro for min del. Men nå har jeg da kommet fram, og jeg kan ihvertfall drøye et par uker før jeg begynner på moroa nordover igjen. Gleder meg allerede.

Forbanna lyse sommernetter

Så sitter jeg her igjen. Klokka er godt over ett. Nattønsket går på radioen og forsyner ørene mine med variert musikk og klissete hilsener. Ute har det skyet over, men det er fint og lyst. Det er lite biler som kjører forbi, bortsett fra noe hundebjeffing er det helt stille.

I morra må jeg prøve å komme meg opp i vettig tid. Akkurat som jeg har sagt hver kveld de siste fire ukene. Allikevel blir jeg sittende til tidlig morgen. Det er så behagelig å sitte og roe ned i midnattssolas stillhet. Selv om man sitter inne.

Det er merkelig, hvorfor frister det alltid å høre på musikk på natta? Skrive et blogginnlegg? Redigere bilder? Spille gitar? Det er om natta roen kommer over meg og jeg får lyst til å gjøre noen av de tidligere nevnte ting. Disse forbanna lyse sommernettene! At jeg blir et asosialt individ om sommeren er deres skyld! Det er jo lyst hele døgnet, så det er ikke så nøye når man gjør ting. Bortsett fra at resten av samfunnet har sin åtte-til-fire syklus, og jeg blir stående utenfor.

Forsåvidt er det likens om vinteren. Arbeidslysten kommer over meg sent utpå kvelden, når roen har senket seg i samfunnet. Det er det samme når man gjør ting, for mørkt er det hele tiden uansett...