Jul

Ja, så har jula kommet. Tida her i ishavet har gått fort. I går var vi i Hammerfesthuset og spiste grøt, etterpå monterte vi juletreet og pyntet stasjonen til jul. På kvelden lagde jeg pizza. Medisterpizza kan ligge an til å bli en ny ishavsschlager. Litt biljardspilling ble det også på kvelden, og vi sang bursdagssang for Hans-Arne. Og nå er det plutselig julaften morgen.

Her sitter jeg på vakt, hører på sameradioen, noe flykommunikasjon på flyradioen og skriver på bloggen. Mens jeg passer på været. Det var ingen julestrømpe på døra da jeg sto opp i morres, heldigvis hadde mamma og pappa sendt meg en. Det gjør morrasvakta adskillig lettere; en tegneserie, godteri og en kopp kaffe er en god start på arbeidsdagen. Kaffen var altså ikke i julestrømpa, den klarte jeg å hente selv etter at nattevakta hadde kokt den.

Jeg ser på eggeklokka som teller ned tiden til jeg skal ut og gjøre neste observasjon. Mens jeg funderer om julaften er offentlig flaggdag og jeg må hive opp flagget kl. 10. Har vel kommet til at den ikke er det, men at Lena må ut med flagget i morra.

Kunne gjerne vært foruten nattevakta til natta, men i det store og det hele så har jeg det i grunnen ganske så bra her ute i ishavet.

De siste forberedelser

De siste dagene har gått vanvittig fort. Det er mye som må forberedes når man skal dra til ishavet i seks måneder. De siste gjøremålene ble ordnet per sms fra flyplassen i Alta. Det ble ikke mange timene søvn i natt, men det går det da an å ta igjen senere. På båten oppover for eksempel. Det skulle visst bli KV Svalbard allikevel som skal ta oss til Bjørnøya. "Balja vår" som en av mine medishavsfarere sa. Jaja, så lenge det ikke blir gjestelugar så er jeg fornøyd! Mye bedre med innvendig lugar på et lavt dekk enn gjestelugar høyt oppe i etasjene. I tillegg er senger, skuffer, skap og andre detaljer mye mer gjennomtenkt på de vanlige lugarene. Man slipper for eksempel flyvende skuffer når man ligger der og prøver å få sove mens man klamrer seg fast til madrassen. Gjestelugarene er vel bare for pent, sånn at fintfolket kan bo der når båten ligger til kai. Jaja, jeg har nå ingen innvirkning på det der allikevel. Kystvakta tenker for oss alle sammen, for oss er det bare å dilte etter... Men det går an å håpe...